For det er story'en våare som gjøare at vi er blitt som vi er blitt.
For det er story'en våare som gjøare at vi er blitt som vi er blitt.
For det er story'en våare som gjøare at vi er blitt som vi er blitt.
For det er story'en våare som gjøare at vi er blitt som vi er blitt.
At vi er blitt som vi er blitt.
At vi er blitt som vi er blitt.
At vi er blitt som vi er blitt.
At vi er blitt som vi er blitt.
Hahaha, sånn kan det gå.
Min hånd er hard, som bandets sjef og ubestridte far,
Ser jeg tiden er blitt moden for å få gitt noen svar.
For helt fra tidligere I åare, da vi kom ut med skiva våare,
Har det strømma inn med spørsmål inn til hjemmesida våare.
Fra hele landet fåare vi plots, sendt med pc og med Macintosh,
Den her gåare ut til alle dere som har backa oss.
Til dem som kom på showene, til dem som kjøpte skivene,
Til dem som hadde søstre, de lot oss få kline med.
Okey, jeg skal holde meg til saken,
For å ta det fra starten, må jeg gå til den dagen;
Dr. S og meg satt og tegna skisser på rommet
Og vandra gatelangs I strøket der vi bodde for å bombe.
Vi kjøpte Multiple T bunker opp boksene I sekkene
Og løp fra både hverdagshelter, snut og vektere.
Men livet er ikke fair, jeg hadde gullhåare I ræva
Og det var alltid Dr. S som loka dealen og ble taua.
Men så en dag måtte doktoren til sjøs,
Han fikk seg hyre på en båt og vinka hei og ajøss.
Men til tross for den endeløse avstanden som skilte oss,
Holdt han på kontakten ved å sende brev og ringe oss.
Sånn gikk det til at vi hooka opp med "Fingern"
Trengte en som kunne cut'e da vi kom med første singelen.
Han ble mer enn en kollega, vi ble til en familie,
Jeg er stolt og kan si det, nå er vi venner for livet.
Livet er en gåte, men er det no svar?
Det er mye man skal tåle, fra vugge til grav.
Du veit vi ikke lar noen hindre oss, fra å svømme mot strømmen.
Dette er en story om å leve ut drømmen.
Livet er en gåte, men er det no svar?
Det er mye man skal tåle, fra vugge til grav.
Men nåare man ser tilbake kommer alle gamle minner strømmene,
Dette er en story om å leve etter drømmene.
Jeg var en snei på ca. 16 åare da Klovner ble en del av meg
Jeg skreiv litt rim på norsk I timene, for skolen kjeda meg.
Å sette signatur på vegg og mur var no som gleda meg,
Det starta I sjuende da Lars og Even de forleda meg.
Vi var en klikk som malte trikk med kvikk og buss med tusj,
Vi holdt oss unna biler, monumenter og private hus.
Det vakke status, men spenning som ga meg tenning.
Synet av en fersk fargebørner ga livet mening.
Jeg fikk trening, men talentet ble ikke bedre med erfaringen,
Forklaringen, forlot meg malingen hey, skills jeg har ingen.
Men micen, åpenbaringen, ga blod på tann
Og brød fra første rim ble lagt, til det ble mitt daglige brød.
Men lenge føare det ble min levevei, føare shcwin,
Føare kjellern med årgangsvin, føare privatsjåføare og limousin.
Føare mine vers og rim ble lagt på skiver som prim,
Da Cindy Crawford hun var fin, og ville ri'n I fantasien.
Da nikotin ble del av hverdagen og magen min var slank,
Det var den gang jeg ble en del av Klovner I Kamp.
Og så langt har alt gått bra, men kan jeg si at vi har klart det?
Vi svømte mot strømmen og fikk satt Tåsen på kartet.
Og se tilbake fem åare, da først forståare jeg hva jeg har,
En klar visjon av livets fristelser, man fåare det man tar.
Vi var et par tre kammerater og femten psykopater
Som stod sammen I drømmen om å få Klovner ut på plate.
Jeg har vokst både personlig og faglig,
Men blir daglig mint om at min hverdag ikke alltid har vært behagelig.
Fra villa-gangster uten forstand, har jeg blitt mann som Vin Han,
Jeg skylder gutta fra Tåsen stor takk.
Og som sagt, vi jobba hardt, nå har det blitt en livsstil,
Og uansett hva som skjer så er jeg klovn på livsstid.
Vi jobba hardt, nå har det blitt en livsstil,
Og uansett hva som skjer så er jeg klovn på livsstid.
Livet er en gåte, men er det no svar?
Det er mye man skal tåle, fra vugge til grav.
Du veit vi ikke lar noen hindre oss, fra å svømme mot strømmen.
Dette er en story om å leve ut drømmen.
Livet er en gåte, men er det no svar?
Det er mye man skal tåle, fra vugge til grav.
Men nåare man ser tilbake kommer alle gamle minner strømmene,
Dette er en story om å leve etter drømmene.
Så vi gjorde det vi ville, spelte I band og levde livet.
Flytta hjemmefra og inn I samme bo-kollektivet.
Lite visste vi om framtida og hva som skulle skje,
For de ble mer enn det vi drømte om, og da kunne se.
Det var omtrent på denne tida Oslo Fluid ble starta,
For I kjellern I et hus hundre meter oppi gata, satt en kar som het Coach,
Jeg hadde kjent'en fra jeg var liten, vi begynte å jamme og sånn starta hele skiten.
Hooka kjapt opp med Chris, som beviste at han kunne rocke micen som han skulle,
Så begynte hjulene å rulle.
Vi var heftig I slaget, fikk med siste mann på laget.
Det var Mojo, også en vi kjente godt fra langt tilbake.
For vi er patrioter, og det er med å sette preget på oss,
Det at hele crewet vokste opp på samme stedet.
For I sorg og I glede har vi kjempa og slitt.
For det er story'en våare som gjøare at vi er blitt som vi er blitt.
For det er story'en våare som gjøare at vi er blitt som vi er blitt.
For det er story'en våare som gjøare at vi er blitt som vi er blitt.
For det er story'en våare som gjøare at vi er blitt som vi er blitt.
For det er story'en våare som gjøare at vi er blitt som vi er blitt.
At vi er blitt som vi er blitt.
At vi er blitt som vi er blitt.
At vi er blitt som vi er blitt.
At vi er blitt som vi er blitt.
Featured lyrics
